T. Jervell – Et lite Coco loco intervju

Trond Jervell bor og har sitt virke i Lofoten. A Love Letter to Coco er hans 7. soloalbum.

Musikalsk jobber han i krysningspunktet mellom Ambient, Musique Concrete, og Støymusikk. Hans klingende uttrykk har sitt opphav i et ønske om å finne en balanse mellom kaos og orden, stillhet og støy, tekstur og tone. 

Så, Trond, hvordan og hvorfor begynte du å lage musikk?

Dette er jo en klisjé, men jeg begynte å lage musikk, fordi jeg (så lenge jeg kan huske), har hatt en trang til å lage musikk. Jeg har minner fra sommerferie på Tofte hvor jeg satt på svabergene og hamret med steiner og sang spontane (improviserte) sanger for meg selv. I lang tid hadde jeg (til min store frustrasjon), ingen egne instrumenter, så når stefaren min var på jobb, pleide jeg å snike meg ned i kjellerstua å hamre løs på gitaren hans. Han hadde også en Roland RE-201 som vi pleide å lage «smurfestemmer» med. Det var først i 12-13 års alderen jeg fikk mitt første keyboard (Casio Rapman), og det var vel i og for seg startskuddet for mine kreative klingende utspring. I den samme perioden snublet jeg over den britiske gruppa The KLF sitt eminente «Chill Out» album. Dette albumet, samt Biosphere sitt «Patashnik», åpnet en helt ny verden for meg og viste etter hvert vei til komponister som Stockhausen, og ikke minst Pierre Henry.

Hvordan er ditt musikalske virke i dag?

Slik jeg opplever det er musikk, og trangen til å skape musikk, en grunnleggende del av meg som person. Dette innebærer at jeg daglig jobber med ulike aspekter ved mitt musikalske virke. Det være seg å lytte, utforske/leke med instrumenter, gjøre opptak av interessante lyder, komponere, samtale og teorisere om musikk osv. 

Mye av dette handler om å være nysgjerrig, søkende, lyttende, og å forsøke å ramme inn ideer. Når det kommer til å presentere musikken min for et publikum så har jeg i stor grad jobbet med dette innenfor studioets rammer. Med andre ord har jeg kun manifestert mitt klingende univers i form av fysiske (og digitale) utgivelser. Etter hvert som årene har gått, har dog nysgjerrigheten på det å spille live meldt seg. 

Gleden av å spille live opplevde jeg for kun noen uker siden etter vellykkede konserter både i privat regi og på Insomnia Festivalen i Tromsø. Dette ga mersmak, og det er noe jeg ønsker å gjøre mer av i fremtiden. 

Hvordan kom du på tittelen til den nye utgivelsen din «Love Letter to Coco»? Og hvordan er låttitlene satt sammen?

Da jeg startet prosessen med å spille inn dette albumet, hadde jeg en ide om at det klingende materialet skulle være lyden av et kjærlighetsbrev. I mitt musikalske virke har brev og post vært et tilbakevendende tema. Det er flere aspekter ved brevpost som jeg finner besnærende, men i forbindelse med denne utgivelsen var det intimiteten i det håndskrevne brevet, og ventingen (lengselen) på brev fra sin elskede som inspirerte. Jeg fant også inspirasjon i Postens gamle lydbrev, en inspirasjon som jeg ønsker å fokusere på videre i et fremtidig prosjekt. 

Tittelen «Love Letter to Coco» baserer seg på to ulike innfallsvinkler til komposisjonsarbeidet. Det første aspektet er knyttet til instrumentene jeg brukte på utgivelsen, og det andre er knyttet til et narrativ jeg bygde opp i forbindelse med komponeringsarbeidet.

En innfallsvinkel jeg noen ganger benytter meg av er å begrense utvalget av instrumenter som kan brukes i komposisjonsarbeidet. I dette tilfellet valgte jeg å fokusere på et instrument, en esoterisk sampler/delay som heter «Cocoquantus». Dette er et frittstående instrument i seg selv, men kan også brukes til å prosessere/bearbeide eksterne lydkilder. Noe jeg også har gjort på dette albumet.

Coco delen i tittelen henviser med andre ord til dette instrumentet, men det henviser også til historien om en fiktiv baronesse, ved navn Coco Bosanquet Von Zellersasn. (baronessens hele navn røper også to andre instrumenter som kan høres på albumet.)

En baronesse med perlemorhvitt oppsatt hår, prangende kjoler, et storslagent slott, og grandios hage. 

Det er denne Coco som mottar et lidenskapelig kjærlighetsbrev fra sin elskede. Et brev som beskriver minnene om en sommerdag (og natt) preget av intense romantiske følelser og kjærlige ord, men også usikkerhet og sjalusi. 

Og det er dette kjærlighetsbrevet jeg har tonesatt på albumet.

Låttitlene på albumet er setninger og fragmenter hentet fra kjærlighetsbrevet, og kan i så måte sees på som elementer som underbygger det klingende uttrykket.

Kan du fortelle oss litt hvordan de ulike sporene er bygget opp, instrumentering, miksing, komposisjon vs improvisasjon osv.?

Alle sporene har bruken av instrumentet Cocoquantus som fellesnevner. Dette er et instrument jeg har jobbet med i flere år, så jeg kjenner det veldig godt. Enkelte ganger har jeg jobbet med dette instrumentet alene, men som oftest har jeg brukt det til å bearbeide andre lydkilder/instrumenter. 

Jeg har jo jobbet ut fra en narrativ, og har hatt dette i bakhodet mens jeg har improvisert på instrumentene mine. Ofte har jeg gjort lange opptak, som så har blitt redigert ned til små segmenter, som enten har blitt brukt som de er, eller som har blitt videre bearbeidet ved hjelp av Coco’en. Her har mye av komposisjonsarbeidet ligget i å arrangere og sette disse ulike segmentene og bearbeidede bitene, sammen på en måte som er interessant og som underbygger historien jeg forsøker å fortelle.

Andre ganger, som på «Flutter Ceaslessly In Your Direction» har jeg komponert en melodilinje som jeg så spiller inn (i sanntid) i Coco’en, mens jeg både fyller inn med andre lyder og gjør koblinger som endrer Coco’ens bearbeiding av lydkildene. Sporene med denne innfallsvinkelen har i stor grad blitt spilt inn direkte, uten nevneverdig etterarbeid/redigering. 

Det klingende materialet på albumet hviler altså i stor grad på improvisasjoner på ulike instrumenter, som så er bearbeidet, manipulert og arrangert. Eller improvisasjon over planlagte melodistrukturer. Jeg har med andre ord forsøkt å finne en balanse mellom det spontane, og det konstruerte. 

Ved å tillate en mer frimodig tilnærming til innspillingen av de ulike instrumentene, opplever jeg en større bredde i lydmaterialet som jeg har tilgjengelig i komponeringsprosessen. Noe som jeg opplever, åpner opp for lyder og lydlige hendelser som jeg nok ikke hadde kommet over ved et mer forutbestemt (partiturbasert/komponert) utgangspunkt.

Hva er planene fremover?

Først og fremst ønsker jeg å spille mer konserter. Per dags dato er det booket både en kort releasekonsert for «Love Letter for Coco» i Kabelvåg/Lofoten den 18. oktober, samt en stumfilmkonsert under stumfilmdagene (TIFF) april 2024. 

Jeg jobber også med flere utgivelser, blant annet en basert på Postens Lydkassett, samt en annen post/brev-basert komposisjon, som jeg ønsker fremført etter hvert. 

Radical Ambient Music, er et prosjekt som bygger på et (slags) manifest jeg har skrevet. Kort fortalt er det et initiativ/invitasjon, til andre artister til å lage stedspesifikk musikk, uten kunstige klang og ekkoeffekter, men gjerne avspilt (og gjort opptak av) i området/stedet de beskriver musikalsk. For på den måten å anerkjenne Enos tanker om hva ambient musikk er. De ulike artistenes bidrag publiseres så på R.A.M.’s bandcamp side, som en del av en større samling med radikal ambient musikk. For mer informasjon besøk gjerne: https://radicalambient.bandcamp.com/album/radical-ambient-music 

Planks Editions er en serie kassettutgivelser, hvor ulike artister jobber ut fra et sett regler. Første kassett i serien besto av musikk fra «The &co Choir», neste utgivelse er planlagt desember 2023.

Hjemme hos Tenori-Are

Halloi! Her er et rykende ferskt intervju med Are Mokkelbost om albumet Rundhåndet som kommer ut på TIEP 8. desember 2017.

1. Hva er en Tenori-On og hva gjør den?

Det er en liten sequencer som Yamaha lanserte for rundt ti år siden. Den er håndholdt og basert på et grensesnitt bestående av 16 x 16 lysende knotter som fungerer både som display og som grensesnitt for å lage lyd. Den går på batteri og har innebygde høyttalere og lyder – som en liten skisseblokk for musikk egentlig.

Det finnes endel lignende ting som er mer avansert, men jeg likte umiddelbart disse begrensningene da jeg så den i en butikk i Danmark. Jeg kjøpte den ikke da men samme natt drømte jeg masse om den. Så da skaffet jeg den dagen etter.

 

2. Hvor og hvordan ble sangene til Rundhåndet laget? 

Jeg reiste en del da jeg kjøpte den, og i en tid før smarttelefoner synes jeg det var magisk å kunne lage musikk på flyplassen eller på toget. Senere ble det typisk i sofaen eller sengen. Litt sånn telefontegning.

Tidligere hadde jeg jobbet veldig lineært med lyd, klippet og limt direkte i tidslinjen – så sequencing føltes vanskelig. Dette ble en myk overgang til å jobbe med slikt, og det å ikke kunne velge egne lyder var digg. I praksis betyr det at man slipper å tenke på sjanger, på et vis.

Det å lage mange lag med enkle figurer som i sum blir noe mer, det var mer enn nok for meg. I tillegg har Tenori-On noen morsomme, originale vinklinger på å lage arpeggioer og sekvenser, slikt som baller som spretter og baller som fyker mellom en notekonstellasjon, som igjen kan roteres..!

Siden dette var avveksling og lekne formøvelser så var forventningene på null – og dermed tøt det ut musikk. Så har de ligget på disk frem til dere spurte om jeg hadde noe i skuffen.

3. Hva legger du i begrepet Rundhåndet?

Det betyr vel å være gavmild og sjenerøs, noe som passer siden vi gir bort denne platen til jul! Og så er det et veldig corny og bokstavlig bilde på at musikken er laget med å trykke av og på rundinger med hendene…

4. Hvordan kom du på låt-titlene? Hvorfor norske titler? Kunne du tenke deg å lage sangtekster evt. libretto?

Tekst og musikk synes jeg er nærmest umulig å kombinere. Jeg oppfatter ofte at vokal er en slags shanghai´ing av musikken, en måte å tvinge det abstrakte inn i under talespråket. Men det er mange unntak fra det, selvfølgelig, uten at jeg føler jeg kan mestre noe sånt.

Mange av titlene er inspirert av passordkalkulatoren til nettbanken min. Hver gang man skal logge inn genererer den en tilfeldig kombinasjon av adjektiv og substantiv, slik som ”Ivrig Bever” og ”Snodig Elsker” – på norsk. Det er liksom VK1 i poesi, og det synes jeg nesten alltid har noe for seg. At man skjønner den superenkle tilfeldighetsalgoritmen samtidig som man ikke kan unngå å forestille seg noe. Sånn er det med musikk og titler også, ingenting blir helt feil, alle kombinasjoner gir en slags mening. Så da er det gøy å prøve å høre musikken for første gang og forestille seg hva det ER, og glemme hva som avstedkom den.

5. Hva liker du best å jobbe med, musikk eller kunst (hvis du ble tvunget til å velge)? Hvorfor? Og hvilke forskjeller og likheter ser du i det du gjør som billedkunstner og som musiker/komponist?

Jeg tenkte lenge at jeg måtte velge, men har gitt det opp. Men i dag lever jeg merkelig nok av billedkunsten så da blir musikken automatisk plassert på kvelds- og helgeskiftet. Et av de store privilegiene med å lage kunst er å kunne høre på musikk på atelieret hele dagen. Så jeg omgis av musikk hele tiden, og siden lydstudioet ligger i atelieret så foregår alt i nærhet av hverandre.

På sitt beste fungerer det ene som avveksling fra det andre. Da opplever man det ikke som arbeid lenger, men det jeg kaller plussenergi-aktivitet. Eller en god hobby, rett og slett. Hva som fungerer slik er avhengig av hva man jobber med på dagtid. Har jeg sittet foran datamaskinen vil jeg ha skjermfri på kvelden, så da passer det å knotte på fysiske lydbokser i stua, snekring eller lignende. Har jeg jobbet på verksted er det luksus å åpne opp et lydprosjekt på datamaskinen og renklippe forrige ukes improvisasjoner.

Det er én likhet, at jeg liker å veksle mellom perioder med improvisering og redigering – jeg lager sjeldent noe ferdig på én gang. Det er vel likt for mange, bare at det blir ganske mange runder for min del. Jeg må liksom la materialet hvile en stund for å kunne høre det fritt fra de opprinnelige intensjonene. Og deretter klippe det i stykker og så prøve å reparere det igjen.

En annen kjepphest jeg har fått de siste par årene er at konsepter og formale betingelser kun skal være igangsettere og parkeres etter hvert som arbeidene får et eget liv. Var det noe hold i idéen så kan det høres på en eller annen måte, hvis ikke så har man i alle fall fått en form man kan jobbe videre med. Konsepter som forbruksvare, rett og slett. Og at arbeidene må være selvstendige og åpne, ikke føles tenkt. Et ideal å streve etter, i alle fall.

6. Spiller det noe rolle for deg om verktøy/materialer er digitale eller analoge? Hva syns du om de nye eurorack-fantastene? Og hvordan er Tenori som en (relativt begrenset) digital dings interessant i forhold til avanserte kontrollere for Ableton Live og denslags?

Både med bilder og musikk liker jeg mer og mer å ta utgangspunkt i veldig enkle, formale premisser, og se hvor langt jeg kommer med det. Jeg har tidligere jobbet med mer komplekse systemer med mange regler samtidig, mens nå prøver jeg å redusere til færre parametere av gangen.

Ofte dyrker dette et premiss som ligger i teknologien, enten det handler om saks og papir, glass, trommemaskiner eller bildescannere. Jo enklere utgangspunktet er jo lettere er det å begynne prosessen med å bli kjent med en ny teknikk. Så baller det alltid på seg etter hvert.

Så jeg liker egentlig begge deler. Jeg må både ha verktøy som er proffe og åpne (og ofte dyrere), og mer eklektiske dingser som bare gjør noen få ting (og som ofte er billige), men der moroa ligger i å få noe morsomt ut av dem. Digitale eller analoge. Så jeg er like glad i min dyre, digitale FM synth som i det lille, utbrettbare lommeorgelet med lavoppløselige lyder, for eksempel.

Jeg har for eksempel laget et stort lydbibliotek ut fra opptak av feedbacksløyfer jeg har laget med ulike smådingser. I effekt blir det en form for syntese som generer masse underlige lyder som jeg isolerer og bruker når jeg lager annen musikk. Da er det veldig bra å kunne bruke Ableton Live sine samplere og saftige plugins til slutt, for å tweake det til å passe inn i helheten.

Eurorack har jeg rett og slett ikke turt å begynne med ennå, fordi jeg ennå baler med det som føles uendelige muligheter i det oppsettet jeg allerede har. Og plassmangel i studio. Etter en periode med knotteskruing i sanntid er jeg også klar for å gå mer inn i redigeringen igjen, der musikken oppstår i snittet mellom lydene, og mindre som en jevn strøm av lyd fra en gruppe kilder. liksom. Men finner jeg en begrensning jeg kan dyrke også der, så havner jeg sikkert utpå.

7. Hva tenker du om forholdet mellom innspilt musikk og live musikk? Er improvisasjon, tilfeldighet og generative prosesser viktig for deg, eller ønsker du å komponere/skrive musikk i en mer klassisk forstand?

Jeg elsker live musikk som en slags ferskvare, en måte å være sammen på i et gitt øyeblikk, som blanding av konsentrasjonsøvelse og kollektiv dagdrømming. Og så elsker jeg lagret musikk, som nøye forvaltede lyder satt sammen av ett menneske, for andre menneskers private opplevelse, i en potensielt uoverskuelig fremtid.

Jeg må si at jeg med årene hører mest på innspilt musikk. Det er så mange ting som skurrer ved konsertformatet per i dag, som kan ta helt over opplevelsen, for en sur gubbe. Men i riktig setting er det jo fantastisk. Mer dagtid og mat i møte med musikk!

Jeg improviserer jo omtrent daglig – på orgelet i studio, på diverse dingser jeg tar med hjem, og så videre. Innspillinger som dokumentasjon av live musikk hører jeg derimot lite på. Husker jeg hadde en opphetet diskusjon med Keith Rowe om dette for mange år siden på kunstakademiet – han mente at det liksom var noe borgerlig og utspekulert med komponert musikk, at fri improvisasjon var mer ekte og direkte. Han opphøyet det øyeblikket når musikken oppstår i sanntid, og satt det som motsetning til lyd som er organisert. Da jeg spurte om hva han tenkte på da han improviserte musikk så svarte han ”arbeiderklassens klassekamp”. Wow! For meg er det ikke noe mer sjenerøst og rørende enn nøye organisert musikk som kan oppleves av enhver uavhengig av tid og rom.

For meg er improvisasjon en forutsetning for komposisjon. Som med klipping i bilder liker jeg å kunne forvalte soniske blokker av informasjon som har en tydelig energi, og så se hvordan de smitter på hverandre. Det er helt uforutsigbare ting som vanskelig kan klekkes ut på forhånd. Når jeg lager ting fra bunnen ut fra én idé blir det neste uten unntak noen annet enn det jeg forutså. Så da oppstår dilemmaet mellom å harve løs på den opprinnelige intensjonen, eller å prøve å jobbe mer pragmatisk ut fra det man nå har, og gjøre noe annet. Åkke som må man klippe og lime i materialet til det begynner å ligne på noe man vil lytte til igjen. Jeg misunner dem som jobber med lineært men må innse at det nok ikke gjelder meg.

Slik sett er denne platen utypisk – det er mer et utvalg av skisser som jeg synes har akkurat nok for seg til at de ikke dømmes til livstid i skuffen.

8. Skal du spille konserter med Rundthåndet-materialet? Evt., hvor og hvordan?

Kan godt lire av meg noen snutter hvis jeg blir spurt! Slik som nå når plata skal slippes på Rett Ned. Sist jeg spilte med Tenori-On´en var for kongen på Kunstnernes Hus, av alle ting, blir vanskelig mer underlig enn det.

9. Har du noen andre synther, sequencere, software osv. du liker å jobbe med?

To favoritter er Tempest trommemaskinen til Dave Smith Instruments og Nord Lead 3 digitalsynthen til Clavia. De er begge instrumenter med stor mulighet til å gå dypt og lage egne lyder, og det bruker jeg mye. De kan lage alt fra veldig rene og pene lyder til skikkelig slemme ting. Det er så mange corny presets der ute, så det tar lang tid å lage en palett med lyder som virker naturlige og enkle nok, synes jeg.

Jeg har også mange av Elektron sine maskiner, og er veldig glad i parameter-lock funksjonen der, men irriterer meg over at de alltid må variere hvor knappene ligger og at de har ikke individuelle ADSR konvolutter på alle lyder, flere LFO´er og dypere synth engines.

10. Har du noe ny musikk på gang?

Takk som spør! Har laget massevis av skisser de siste ti årene, i en periode der jeg har måttet prioritere utsmykkinger på dagtid. Nå har jeg endelig hatt tid og studioplass til å jobbe med dette og ser konturene av noen plater. Vi får se!



Mer om Are: www.aremokkelbost.com

Tiger Iguana Elephant Pelican

So 606

On Nov 2, 2016, at 3:52 PM, Christa Barlinn Korvald wrote:

Hello So,

You have made a cassette on the record label TIEP, do you want to give an interview about the songs? Then we can post it on the TIEP Blog!

1) What kind of animals or beast do you see in your music?

I see different kind of abstract creatures. Espen captured it pretty well on the artwork of cassette though ! 

2) What do they do?

They are mingling and dancing. 

3) Do you often see animals when you are making design?

Only when I make music with modular synth. 

4) You have not made music for 15 years, why is that you think?

I lost interest in making software based music during the 00’s until I discover Eurorack modular synth. Guess I was missing more tactile & organic experience in creating music. 

5) Did you see creatures in your music 15 years ago?

I saw computer screens 🙂 

6) How did you discover the modular synthesis?

I understood modular synthesis when I discovered Hosono Haruomi’s experimental “electro-exotica” album Cochin Moon which was also a collaboration with Tadanori Yokoo who is a well known artist/graphic designer.

7) Will you make more music in this way?

Modular synthesis will be the canvas of my musical expression for a long time to come.

8) Do you like TIEP?

We are so in tuned with understanding and appreciation on music and arts in general. 

9) If TIEP was an animal, what would it be?

Not just an animal but Tiger Iguana Elephant Pelican.

10) How will you spend the rest of the day?

I tame the creatures.

11) I hope you can answer! Thank you!

Thanks you, hope you enjoyed the answers! 

Cheers, So 

En prat med Titus B

martin

Titus B er tilbake med ny EP, vi stilte ham noen spørsmål:

Hei Titus B.! Håper alt står bra til med deg! Her kommer noen spørsmål fra Oslo:

1. Hvor er du og hva driver du med akkurat nå?

Hej TIEP! Jag är i Stockholm och ägnar min vakna tid till att överleva.

2. Hvor lenge har du holdt på med musikk?

Jag har gjort musik sedan..12 års ålder ungefär …

3. Hvordan/når oppdaget du elektronisk musikk?

Mitt första möte med techno var en playlist med dj godfather och dj assault.

4. Du tegner og malen også vet vi, har det noen sammenheng med musikken? Eller er det to (tre) forskjellige verdener for deg?

Mitt tecknande har inget med min musik att göra, men tecknande i allmänhet har väl allt med musik att göra? Det är en dans alltihopa.

5. Er du et fremtidsmenneske?

Absolut. Kompulsiv framtidsoptimist.

6. Hvor kommer lydene dine fra?

Mina ljud kommer framförallt från en samplingcdrom från 90-talet som jag köpte för 10:- styck i en musikbutik.

7. Hvor kommer sangtitlene dine fra?

Sångtitlarna kommer från ord som är relaterade till sex och kärlek.

8. Trener du?

Jag tränar 2-3 ggr i veckan. Man blir pigg och stark. Träningsmänniskor är läskiga och har sexiga kroppar. LOL.

9. Danser du?

Jag dansar hela tiden.

10. Hva er den beste klubben der du er nå?

Haha bästa klubben … tycker dom flesta är dåliga. Det var bra musik på nåt rave i somras … Och en portugisisk 18årig tjej som spelade ett fint set.

11. Hva var den beste plata i 2015?

Bästa skivan 2015 är «Formula 2» av Romeo Santos.

12. Hva er den beste plata noen sinne?

Bästa skivan någonsin: Anita Baker «Giving you the best that I got».

13. Hvor er musikken din mest relevant?

Min musik är mest relevant på dansgolvet.

14. Hva er bassmusikk?

Bassmusik … är musik där basen är en chock.

15. Har du en anekdote du vil dele?

Min dator kraschade igår natt när jag lyssnade på Sade- «You´re not the man».

16. Vil du spørre oss i TIEP om noe?

Nej jag har inget spörsmål … tycker ni borde få medalj och jag saknar Oslo. Stockholm är Okej men..ja ni vet liksom 😉

Intervju med コッペン

I dag slipper vi en ny kassett med コッペン , eller Koppen da. Den heter Okinawa Adventure Team. Her er et lite intervju vi gjorde med ham i den forbindelse:

Er du lei av å lage ‘pop’? Har du begynt å lage lydkunst nå?

Nei, jeg har ikke laget noe engang. Jeg har bare trykket record på et nettbrett.

Hva er dette for et prosjekt?

Det er lyder og sanger jeg spilte inn under en ferie i Okinawa. Det er nesten helt ubehandlet. Litt klipping bare.

Hva betyr tittelen “Okinawa Adventure Team”? – Hva er det vi hører på opptakene?

Tittelen er på engelsk så jeg regner med at de fleste forstår hva det betyr. Eller? Det er meg, Moet og Sean som er teamet, men med unntak av Moet hører du oss ikke på opptakene. Det er litt naturlyder, noen unger, noen som spaserer med geta-sko og en del folkemusikk fra Okinawa. Noen av opptakene er fra Kyoto, men det aller meste er fra Okinawa. Alle sangene er fra Okinawa. De fleste ble innspilt mens vi satt på taket til en gammel mann og drakk. Det er han og fetterne hans som spiller.

Hva gjorde du i/på Okinawa?

Svømte i havet og drakk awamori. Ikke så mye mer å gjøre der.

Hvordan gjorde du opptakene (visste folk at du tok opp osv.)?

Jeg spilte inn på telefon og nettbrett. Gamlingen og fetterne hans så at jeg trykka record men glemte det ganske fort mistenker jeg. Det var ganske fuktig. Så nei, stort sett er ting tatt opp i skjul.

Hvordan redigerte du dem (er er de uredigerte)?

Jeg fikk Thomas til å klippe og fikse nivåer. Jeg satt bare med pisken som en diktator.

Hvor er den grønne fiskebolla fra?

Det bildet er tatt på fiskemarkedet Makishi i Naha. Tror det er en Toerka Fugu. Sånn fisk som er giftig om du kutter den feil.

Har du lyst til å lage mer av denne typen utgivelser?

Ja, det vil jeg gjerne. Var det et tilbud?

Ja! Finnes ‘Oslo Adventure Team’?

Ja, men de driver bare med parkour og urban exploration.

Noe du vil si til ungdommen?

Hey, hey, hey, hey … smoke weed everyday.

12576225_10153774500520560_358633809_n 12576361_10153774500015560_652300075_n-2 12583643_10153774500790560_1802444656_n 12625877_10153774499095560_737895686_n