Trond Jervell bor og har sitt virke i Lofoten. A Love Letter to Coco er hans 7. soloalbum.
Musikalsk jobber han i krysningspunktet mellom Ambient, Musique Concrete, og Støymusikk. Hans klingende uttrykk har sitt opphav i et ønske om å finne en balanse mellom kaos og orden, stillhet og støy, tekstur og tone.
Så, Trond, hvordan og hvorfor begynte du å lage musikk?
Dette er jo en klisjé, men jeg begynte å lage musikk, fordi jeg (så lenge jeg kan huske), har hatt en trang til å lage musikk. Jeg har minner fra sommerferie på Tofte hvor jeg satt på svabergene og hamret med steiner og sang spontane (improviserte) sanger for meg selv. I lang tid hadde jeg (til min store frustrasjon), ingen egne instrumenter, så når stefaren min var på jobb, pleide jeg å snike meg ned i kjellerstua å hamre løs på gitaren hans. Han hadde også en Roland RE-201 som vi pleide å lage «smurfestemmer» med. Det var først i 12-13 års alderen jeg fikk mitt første keyboard (Casio Rapman), og det var vel i og for seg startskuddet for mine kreative klingende utspring. I den samme perioden snublet jeg over den britiske gruppa The KLF sitt eminente «Chill Out» album. Dette albumet, samt Biosphere sitt «Patashnik», åpnet en helt ny verden for meg og viste etter hvert vei til komponister som Stockhausen, og ikke minst Pierre Henry.
Hvordan er ditt musikalske virke i dag?
Slik jeg opplever det er musikk, og trangen til å skape musikk, en grunnleggende del av meg som person. Dette innebærer at jeg daglig jobber med ulike aspekter ved mitt musikalske virke. Det være seg å lytte, utforske/leke med instrumenter, gjøre opptak av interessante lyder, komponere, samtale og teorisere om musikk osv.
Mye av dette handler om å være nysgjerrig, søkende, lyttende, og å forsøke å ramme inn ideer. Når det kommer til å presentere musikken min for et publikum så har jeg i stor grad jobbet med dette innenfor studioets rammer. Med andre ord har jeg kun manifestert mitt klingende univers i form av fysiske (og digitale) utgivelser. Etter hvert som årene har gått, har dog nysgjerrigheten på det å spille live meldt seg.
Gleden av å spille live opplevde jeg for kun noen uker siden etter vellykkede konserter både i privat regi og på Insomnia Festivalen i Tromsø. Dette ga mersmak, og det er noe jeg ønsker å gjøre mer av i fremtiden.
Hvordan kom du på tittelen til den nye utgivelsen din «Love Letter to Coco»? Og hvordan er låttitlene satt sammen?
Da jeg startet prosessen med å spille inn dette albumet, hadde jeg en ide om at det klingende materialet skulle være lyden av et kjærlighetsbrev. I mitt musikalske virke har brev og post vært et tilbakevendende tema. Det er flere aspekter ved brevpost som jeg finner besnærende, men i forbindelse med denne utgivelsen var det intimiteten i det håndskrevne brevet, og ventingen (lengselen) på brev fra sin elskede som inspirerte. Jeg fant også inspirasjon i Postens gamle lydbrev, en inspirasjon som jeg ønsker å fokusere på videre i et fremtidig prosjekt.
Tittelen «Love Letter to Coco» baserer seg på to ulike innfallsvinkler til komposisjonsarbeidet. Det første aspektet er knyttet til instrumentene jeg brukte på utgivelsen, og det andre er knyttet til et narrativ jeg bygde opp i forbindelse med komponeringsarbeidet.
En innfallsvinkel jeg noen ganger benytter meg av er å begrense utvalget av instrumenter som kan brukes i komposisjonsarbeidet. I dette tilfellet valgte jeg å fokusere på et instrument, en esoterisk sampler/delay som heter «Cocoquantus». Dette er et frittstående instrument i seg selv, men kan også brukes til å prosessere/bearbeide eksterne lydkilder. Noe jeg også har gjort på dette albumet.
Coco delen i tittelen henviser med andre ord til dette instrumentet, men det henviser også til historien om en fiktiv baronesse, ved navn Coco Bosanquet Von Zellersasn. (baronessens hele navn røper også to andre instrumenter som kan høres på albumet.)
En baronesse med perlemorhvitt oppsatt hår, prangende kjoler, et storslagent slott, og grandios hage.
Det er denne Coco som mottar et lidenskapelig kjærlighetsbrev fra sin elskede. Et brev som beskriver minnene om en sommerdag (og natt) preget av intense romantiske følelser og kjærlige ord, men også usikkerhet og sjalusi.
Og det er dette kjærlighetsbrevet jeg har tonesatt på albumet.
Låttitlene på albumet er setninger og fragmenter hentet fra kjærlighetsbrevet, og kan i så måte sees på som elementer som underbygger det klingende uttrykket.
Kan du fortelle oss litt hvordan de ulike sporene er bygget opp, instrumentering, miksing, komposisjon vs improvisasjon osv.?
Alle sporene har bruken av instrumentet Cocoquantus som fellesnevner. Dette er et instrument jeg har jobbet med i flere år, så jeg kjenner det veldig godt. Enkelte ganger har jeg jobbet med dette instrumentet alene, men som oftest har jeg brukt det til å bearbeide andre lydkilder/instrumenter.
Jeg har jo jobbet ut fra en narrativ, og har hatt dette i bakhodet mens jeg har improvisert på instrumentene mine. Ofte har jeg gjort lange opptak, som så har blitt redigert ned til små segmenter, som enten har blitt brukt som de er, eller som har blitt videre bearbeidet ved hjelp av Coco’en. Her har mye av komposisjonsarbeidet ligget i å arrangere og sette disse ulike segmentene og bearbeidede bitene, sammen på en måte som er interessant og som underbygger historien jeg forsøker å fortelle.
Andre ganger, som på «Flutter Ceaslessly In Your Direction» har jeg komponert en melodilinje som jeg så spiller inn (i sanntid) i Coco’en, mens jeg både fyller inn med andre lyder og gjør koblinger som endrer Coco’ens bearbeiding av lydkildene. Sporene med denne innfallsvinkelen har i stor grad blitt spilt inn direkte, uten nevneverdig etterarbeid/redigering.
Det klingende materialet på albumet hviler altså i stor grad på improvisasjoner på ulike instrumenter, som så er bearbeidet, manipulert og arrangert. Eller improvisasjon over planlagte melodistrukturer. Jeg har med andre ord forsøkt å finne en balanse mellom det spontane, og det konstruerte.
Ved å tillate en mer frimodig tilnærming til innspillingen av de ulike instrumentene, opplever jeg en større bredde i lydmaterialet som jeg har tilgjengelig i komponeringsprosessen. Noe som jeg opplever, åpner opp for lyder og lydlige hendelser som jeg nok ikke hadde kommet over ved et mer forutbestemt (partiturbasert/komponert) utgangspunkt.
Hva er planene fremover?
Først og fremst ønsker jeg å spille mer konserter. Per dags dato er det booket både en kort releasekonsert for «Love Letter for Coco» i Kabelvåg/Lofoten den 18. oktober, samt en stumfilmkonsert under stumfilmdagene (TIFF) april 2024.
Jeg jobber også med flere utgivelser, blant annet en basert på Postens Lydkassett, samt en annen post/brev-basert komposisjon, som jeg ønsker fremført etter hvert.
Radical Ambient Music, er et prosjekt som bygger på et (slags) manifest jeg har skrevet. Kort fortalt er det et initiativ/invitasjon, til andre artister til å lage stedspesifikk musikk, uten kunstige klang og ekkoeffekter, men gjerne avspilt (og gjort opptak av) i området/stedet de beskriver musikalsk. For på den måten å anerkjenne Enos tanker om hva ambient musikk er. De ulike artistenes bidrag publiseres så på R.A.M.’s bandcamp side, som en del av en større samling med radikal ambient musikk. For mer informasjon besøk gjerne: https://radicalambient.bandcamp.com/album/radical-ambient-music
Planks Editions er en serie kassettutgivelser, hvor ulike artister jobber ut fra et sett regler. Første kassett i serien besto av musikk fra «The &co Choir», neste utgivelse er planlagt desember 2023.