Silverstone kom ut julaften 2024 (det er likevel ikke et julealbum altså), men her kommer uansett, endelig et lite intervju med mannen bak orgelet (trykk gjerne på play for litt musikk mens du leser):
Robin Snasen Rengård er grafisk designer, illustratør og musiker. Han bor og arbeider i Oslo, men ble født i Mo i Rana. Han har tidligere gitt ut 3 album og 2 EP’er. I tillegg har han laget musikk til spill, podcasts og TV.
Hvordan og hvorfor begynte du å lage musikk?
Jeg begynte å spille i band når jeg var rundt 14 år. Jeg husker at gitaristen Joakim som jeg spiller med den dag i dag møtte meg på skolen jeg nylig hadde flyttet til og spurte meg om jeg var interessert i å spille og han solgte meg en bass. Så holdt jeg på med det med forskjellige folk frem til rundt 2005 men ble av ulike grunner lei av reising og band så jeg begynte å lage ting alene og ga ut min første ep rundt 2009. Nå lager jeg ting både alene og med andre igjen og har faste dager hvor jeg jammer med andre.
Hvordan tenker du på musikk i dag?
Jeg hører på musikk hele dagen og når jeg skal legge meg om kvelden og det omgir meg konstant. Det er en måte å forsvinne til et annet sted eller inn i mitt eget hode samtidig som det gjør meg mere tilstede og rolig rundt andre. Jeg bruker det som en motor når jeg jobber og som avslapping når jeg ikke gjør det. For det meste hører jeg på musikk uten ord.
Hvordan lagde du Silvertone?
Jeg fant et gammelt Silvertone blåseorgel i en bruktbutikk på sinsen. Det fungerer som et trekkspill men luften styres av en motor som blåser gjennom ventiler og den har forskjellige knapper som kan lage akkorder. Det hadde noen ødelagte fjærer som holdt en konstant dronende tone og det er ikke noe output, bare en insisterende suse lyd gjennom små høytalere. Jeg satte den opp med fire mikrofoner med ulik avstand og festet piezo mikrofoner som tok opp resonansen i treverket og motoren som prompet avgårde. Så la jeg lagene av disse over på en sampler og en Ondes Magnetique som er en slags kassett synth som jeg kjørte gjennom effekter som ekko og filtere og ring modulatorer og sånne ting.
Hvordan plasserer Silvertone seg i forhold til andre ting du lager?
Denne er veldig ambient og konstant i forhold til andre ting jeg lager men kan minne litt om lydteppene til dokumentarfilmen Drone. Den er også formalistisk i den forstand at den ikke har noe tematikk eller titler eller mening utover det å utforske instrumentet. Jeg planlegger flere slike skiver hvor jeg tar for meg ett instrument eller objekt og prøver å klemme så mye lyd ut av det som mulig.
Er det noen likheter mellom å jobbe med musikk og grafikk?
For meg er det er likt på den måten at det oppstår en ide ganske umiddelbart så bruker jeg lang tid på å kna og forme og ødelegge den. Men bilder er umiddelbare og kan endre seg avhengig av kontekst mens musikk tar den tiden den tar og putter deg som regel i et rom eller i en stemning uten å måtte forklares. For meg er det ganske ulike prosesser men det handler jo om å forme og forsvinne inn i noe sanselig.
Hva slags utgivelser kan vi vente fra deg de kommende 50 årene?
Jeg har en låt som kommer ut på en samler av selskapet Snick Snack i år og planlegger en utgivelse der til neste år. Jeg har også en Snasen Ep på Hedonic Treadmill som kommer hvert øyeblikk og slipper en plate med Joakim Frøystein på Jazzmal snart. De neste 49 får vi nesten se.
